Eksamensoppgave Teknosos, SOS6601 Teknologiendring og samfunnsutvikling

Oppgave Mooc, eksamen  høsten 2013

  • Deloppgave 1

  • bookworm.net – et tenkt nett-verktøy for arbeid med pensum
  • Transaksjonskostnader
  • Nettverkseffekter
  • Increasing Returns
  • Deloppgave2

  • Linode
  • Netthandel og momsfritak

Deloppgave 1

bookworm.net – et tenkt nett-verktøy for arbeid med pensum

Nettstedet bookworm.net (heretter “Bookworm”) er en (fiktiv) tjeneste der alle som handler ebøker kan opprette en brukerID (eller logge inn med facebook- og twitter-konto). Bookworm lar deg koble deg opp mot kjente nettbutikker der du har kjøpt ebøker og sammenligner din virtuelle bokhylle med hva dine venner har kjøpt.
Bookworm kommer også med forslag til personer som du kan legge til i en egen “følger”-liste. Denne listen bygges dynamisk utifra likhet i bok-kjøp som dine kontakter i Bookworm har utført. Bookworm lar deg opprette egne boksirkler, eller studiesirkler, hvor en kan invitere både venner, men også andre brukere til å lese samme bok.

Bookworm har også samarbeidsfunksjoner som lar brukere ta notater direkte i eboktekstene. Disse notatene kan deles med andre enkeltbrukere, med boksirklene som du er en del av eller være offentlig tilgjengelig for alle på din egen profil på Bookworm.
I tillegg til at notater kan deles, kan de også redigeres på av andre som du inviterer til å skrive. Enten enkeltpersoner, eller som en del studiesirkler/lesesirkler.
Nettjenesten opererer med et poengsystem som følger din progresjon basert på hvor mange sider du har lest og hvor mange notater du tar. Andre brukere kan “like” dine kommentarer og du vil da få flere poeng.

Bookworm er først og fremst levert som en app til iOs/android-enheter og til Kindle.
Rent teknisk består Bookworm av en leid, virtuell, nett-tjener som kjører åpen og gratis programvare (linux, ebokleseprogrammet Calibre og et webgrensesnitt som binder dette sammen opp mot twitter/facebook og nettbutikker/epub-forlag. Kostnader for å drifte tjenesten beløper seg til 80 kroner måneden for teknisk utstyr til å dekke 500 brukere. 30000 kroner i måneden for programvareutvikling

Formålet med Bookworm er å senke transaksjonskostnadene for den enkelte leser eller studiesirkler og lesegrupper som ønsker å få tips til nye bøker og dele informasjon om bøker man har lest.

Transaksjonskostnader

Forretningsmodellen til Bookworm tar sikte på å ta provisjon på salg av bøker som gjøres gjennom tjenesten. Det er også planer om å tilby en betalt publiseringsmodul der du selv kan gjøre dine egne tekster eller bøker tilgjengelig for salg.
Det er spesielt to typer transaksjonskostnader som Bookworm tar sikte på å minimere for den enkelte bruker, nemlig søkekostnader og informasjonskostnader.
Søkekostnader er her forstått slik de er beskrevet i Den Digitale Økonomien (Arne Krokan, s 56-58), og informasjonskostnader i samme bok (s 58-59), og innebærer tid og ressurser som må settes inn for å gjøre seg kjent med og finne det produktet (i dette tilfelle, bøker), som en ønsker å gå til innkjøp av. Selv om en i det daglige kan få mange lesetips gjennom facebook i seg selv eller bekjente på jobben, så er det en kjennsgjerning at det finnes langt flere der ute i verden som har samme interesse som deg som du IKKE er venn med på facebook eller som er din kollega eller nabo.

Bookworm fjerner en barriere og senker terskelen for å gjøre nye bokkjøp ved å anbefale deg bøker som er mye lest i “dine kretser” på Bookworm. For eksembel, ved å gå inn på Fantasy-studiesirkelen, så kan man få opp vilke Fantasybøker som deltakerne har lest i det siste, eller hvilke som har fått flest anbefalinger.
For å gjøre Bookworm attraktiv å bruke, samt lokke flere brukere til tjenesten, er den integrert med Facebook og Twitter for å nyttiggjøre seg nettverkseffekter fra disse tjenestene, på samme måte som f.eks Instagram lar deg poste bilder til Facebook, Twitter og Foursquare samtidig som en lager et innslag i selve Instagram.

Nettverkseffekter

Nettverkseffekter vil si at en har nytte av de andre brukerene av systemet. Jo større antall brukere, jo større nettverkseffekt. En tjeneste som Bookworm, og forsåvidt de fleste andre nett-tjenester er helt avhengig av å benytte seg av nettverkseffekter for å kunne lykkes dersom tjenesten i utgangspunktet er gratis. Jo flere brukere jo bedre vil Bookworm være til å foreslå lesestoff til den enkelte.

Vi ser nå i stadig større grad at nett-tjenester som har vært gratis i økende grad gjemmer seg bak betalingsmurer. Aftenposten sin begrensning på åtte artikler i uken (som foreløpig er nokså enkel å omgå) er et eksempel på dette.

Det å sette i drift en tjeneste som Bookworm har få kostnader når det gjelder selve utstyret som skal kjøre tjenesten og beløper seg i en startfase til selve utvikling av tjenesten. Leie av maskiner kan gjøres ved et tastetrykk og balanseres ut ifra behov. Leie av maskiner som dette er forøvrig i seg selv et eksempel på hvordan nettverkseffekter blir viktig når maskinvare blir commodity og kan leveres som en nett-tjeneste av hvem som helst som har en stor maskinpark.

Amazon har en slik stor maskinpark for å ta seg av handelen med vanlige og elektroniske bøker (og mye annet). Skytjenestene til Amazon er et resultat av at en begynte å benytte seg av overskuddskapasitet i disse tjenerene og solgte den videre.
En kan se for seg at Bookworm leier virtuelle maskiner på Amazon Cloud Services, for å selge en tjeneste tilbake til Amazon i form av ebok-transaksjoner. De ville mao ha begått en

Full Sirkel

For at Bookworm skal kunne tjene penger er det tre faktorer som er viktig:

  • Brukere må finne den attraktiv å bruke
  • Brukere må være villig til å bruke Bookworm som mellommann
  • Antall brukere må nå kritisk masse

Med kritisk masse mener jeg det antall brukere som må til for at antall transaksjoner mot nettbutikker skal generere mer penger enn de kostnadene som er forbundet med tjenesten.
Increasing Returns

Nettverkseffekter er koblet til begrepet Increasing Returns. Med det menes at inntekten per salg øker med antall brukere/antall salg (eller størrelsen på nettverket). Dette er fordi kostnaden i nettjenester (og for de fleste andre digitale tjenester) stort sett er koblet til initielle utgifter. Når en tjeneste først er etablert, så er kostnadene for å øke kapasitet på selve tjenesten marginal. I tillegg kommer det at slike tjenester (virtuelle maskiner og lagringsplass) blir stadig billigere.

Jeg kan gi et lite eksempel. Jeg har, sammen med en bekjent, en leid server i England. Da vi begynte med dette for ca 8 år siden, så kjøpte vi en egen maskin som kostet oss 20.000kroner for 2GB minne, 20GB disk. I tillegg betalte vi ca 800 kroner i måneden for å leie plass i en serverhall+ netttilgang i Oslo.

I fjor skrotet vi maskinen og gikk over til en virtuell server i England. Dette koster oss 300 kroner i måneden for 3GB minne, 40GB lagring. UTEN den initielle kostnaden for åkjøpe en server. Skulle vi ønske å øke kapasiteten, så kan vi bare logge oss på et administrasjons-webgrensesnitt og trykke på “doble-kapasiteten”-knappen. Og det vilkoste oss ca 150 kroner ekstra i måneden. Hardware har i sannhet blitt commodity.

Vil Bookworm bli en suksé? Kanskje. Dersom den er enkel å bruke, og gjør samhandling mellom medlemmene enkel å gjennomføre, samt evner å drive gjennom nok salg.

Deloppgave2

Linode

https://www.linode.com/ er en nettjeneste som selger virtuelle servere. De befinner seg i Storbritannia, USA og Japan. Jeg benytter meg av tjenesten og har en server som jeg bruker for minecraft. Prisen er ca halvparten av hva en tilsvarende tjeneste koster hos tilsvarende tilbyder i Norge (f.eks netclient eller Webhuset).

For mitt bruk er det irrelevant hvor i verden den virtuelle (eller digitale serveren, om du vil) befinner seg, når den eneste forskjellen er pris.

Skulle jeg kjøpt dette som et fysisk produkt, måtte jeg ha betalt moms, frakt og tollavgift for produktet. Samt at transaksjonskostnadene ville vært skyhøye sammenlignet med en virtuell server (da jeg tidligere kjøpte en fysisk server, så fikk vi den utlevert på post i Trondheim, for deretter å kjøre den til co-location i Oslo, hvor vi måtte være tilstede i to dager for å installere den skikkelig).

Når jeg kjøper denne tjenesten så betaler jeg kun mva (VAT) til det landet der Linode holder til (som jeg i og for seg ikke er helt sikker på hvor er, men antar det er USA, selv om serveren jeg har, befinner seg i Storbritannia. Virtuelt sett.)

I en ideell verden (i følge Skatteetaten) skal vi alle som privatpersoner betale merverdiavgift på elektroniske tjenester fra og med 1. juli 2011. Også på kjøp i nettbutikker i utlandet. Og det innbefatter nettjenester som serverleie.

I en ikke fullt så ideell verden så viser det seg det muligens ikke er helt slik. Det er tenkt at nettbutikker skal registrere seg på http://www.voesnorway.com/ og at det automatisk skal innkreves mva når en handler hos f.eks Amazon andre steder en tilbyr elektroniske tjenester, nedlasting av programvare etc. Vi har imdlertid ikke registrert at Linode har endret priser for oss norskinger etter at den nye bestemmelsen trådte i kraft.

Det finnes andre utfordringer knyttet til handel med virtuelle/digitale produkter også. Det å sette opp fysiske tollmurer eller ilegge handelsrestriksjoner på varer er vanskelig å gjennomføre hundre prosent for digitale produkter. Vi har sett hvordan man med DVD-er og BlueRay innførte forskjellige “soner” for å hindre et produkt kjøpt billig i f.eks Asia i å bli avspilt i Europa. Når de nye spillkonsollene PS4 og Xbox One lanseres i disse dager så har de gått fullt bort ifra sonesystemet.

Det samme med f.eks musikkstreaming-tjenester som ikke fungerer for visse land. Last.fm er en nett-radiotjeneste som ikke fungerer i Norge. Den fungerer derimot mot min virtuelle server som fungerer fra storbritannia. Jeg kan dermed bruke den som relay for å omgå restriksjoner.

Netthandel og momsfritak

Ved alle stortingsvalg de siste 20 årene, har tollavgift og 200-kronersgrense vært et tema, og aldri har det blitt gjort noe med. 200-kronersgrensa har vært uendret siden 1975 Til og med i år, da Høyre som har ytret ønske om å heve grensa vant valget, ble den stående.
Svært mange netthandlere ønsker heve grensen til minst 1000 kroner, slik at den ligger på nivå med annen prisstigning siden 1975.

Norske nettbutikker og forhandlere har reagert kraftig mot disse forslagene, og av naturlige årsaker. Nettbutikker som opererer fra Norge må forholde seg til norske avgiftsnivå og lønnskostnader og har få muligheter til å konkurere mot lavkostland eller land der skatter og avgifter enten er mye lavere eller ikke-eksisterende.

play.com er en nettbutikk som har base på Jersey. Dersom en bestiller enkelt DVD-er som går under tollgrensa, så ser en fort at det er mye penger å spare i forhold til å bestille fra f.eks platekompaniet.no. I tillegg kommer at play.com har gratis frakt. Dersom en skal handle større varer. Feks store samlinger av tv-serier eller filmserier, så havner en fort over 200-kronersgrensa og det vil da stort sett lønne seg å bestille fra en norsk nettbutikk.
Dersom tollgrensa heves til 1000 kroner vil det fort medføre at også salg av DVD-bokser vil gå til utlandet. Og det er antakeligvis bare toppen av isfjellet. Det er ganske mye varer du kan få kjøpt for 1000 kroner på utenlandske nettbutikker.

Nettbutikker i Norge vil da argumentere for at det ikke vil være noe poeng i å selge varer for under 1000 kroner i Norske butikker fordi de uansett vil være til salgs langt billigere i utlandet. Kanskje tilogmed med fri frakt.

Skal tollgrensne heves så må norkse nettbutikker finne andre måter å konkurere på. Kanksje ved å tilby garantert frakt, legge vekt på norske garantiordninger, bedre kundeservice osv. Det er mye fint man kan få kjøpt for 1000 kroner i utlandet, men på den annen side så øker transaksjonskostnadene betydelig for brukeren dersom det skulle vise seg å være noe galt med produktet en bestiller.

Deloppgave 3

Mooc og forretningsmodeller

En forretningsmodell er kort forklart: “Hvordan vi tjener penger det vi gjør”
Til og med på supercomputing-konferansen 2013 i Denver, stod Mooc på timeplanen: “Community MOOCs for Computing Technologies and Applications”

Supercomputing-miljøet har store utfordringer når det gjelder opplæring i bruk av våre ressurser. Det kan være problematisk å slippe brukere rett inn på slike systemer, siden potensialet for å ødelegge for andre er ganske stort. Noen miljøer har da tatt i bruk forskjellige varianter av Mooc-platformer for å gi forskere opplæring HPC, køsystemer, programmering, parallelle biblioteker og annet relevant.

På denne BoF-en ble flere problemstillinger tatt opp:

  • Ønske om større publikum enn bare fra universitetene
  • Hjemmearbeid? Hvordan sørge for at innleverte arbeider er genuine?
  • Hvordan motivere studenter til å fullføre?
  • Hvordan forsikre seg om at deltakere er kvalifisert til å delta?
  • Hvordan skal dette finansieres?

Det siste tiåret har vi sett at spesielt amerikanske universiteter har åpnet opp sine kurs og en eksplosiv takt publiserer og legger ut undervisningsmateriale fra sine kurs, gratis tilgjengelig på nett. Vi ser nettjenester som udacity.com og lignende. En kan spekulere i hvorfor dette skjer nå, og sansynligvis har det med det faktum å gjøre at selve undervisningsmetoden har blit commodity. Det vil si at hvem som helst kan nå legge ut et emne på f.eks youtube. Monopolet på undervisning har forsvunnet, og muligheten til å nå ut til potensielle studenter er like stort, uavhengig om du heter MIT eller bare er John Smith i fra Arkansas.
Hvis universitetene åpner sine klasserom for verden og lar alle få tilgang til kunnskap så kan det rett og slett være slik at studentavgift per studnet per år slettes ikke trenger å være 50 tusen dollar. Når enkelte kurs kan ha hundre tusen som avlegger eksamen, så kanskje det holder med å kreve inn 100 dollar? kanskje du som elev kan klare deg med å ta et par kurs for tilsammen 30 dollar.

Å kunne smykke seg med eksamenspapirer fra Harvard eller Berkeley kan nok være tiltalende for de fleste studenter. Spesielt dersom prisen blir 100 doller istedenfor 50 000.
Skal dette lykkes for de universitetene som satser på dette (og det kan vel se ut til at ALLE universitetene har tenkt å satse på dette i en eller annen form), så er det nødt til å benytte seg av og forholde seg tilde samme markedskreftene som andre nettjenester.

De MÅ bygge store brukerbaser, de Må tilby noe som gjør at brukerne har noe igjen for å være der (hvis ikke vil de gå til konkurenten). Det er imidlertid flere måter for utdanningsinstitusjoner å tjene penger på Moocs på. Universitetene kan ta betalt fra industrien for å utvikle spesielle kurs rettet mot spesifikke sektorer, industrier.

I et land som Norge der det meste av utdanning er offentlig finansiert vil det være naturlig at staten også fortsetter med det. I land som f.eks USA eller andre steder der utdanning er mye privatfinansiert, så kan det være ønskelig for staten at flest mulig tar utdanning på Moocs, mot at staten finansierer deler av det.

Moocs kan også lage moduler som så kan eksporteres og selges til andre utdanningsinstitusjoner.

Andre forretningsmodeller kan være salg av studentinfo. Slik at bedrifter (eller statlige org.) kan få tilgang til hvilke studenter som har gjort det bra på kurs som bedriften er opptatt av å skaffe seg kompetanse på.

20131120_131932

(Bildet er fra Mooc-Bofen i Denver.)

Dog; uansett hvordan en vrir og vender på det så må også Moocs forholde seg til de samme regler for inntjening som hvilke som helst andre internett-tjenester og tilbud. De må benytte nettverkseffekter for å bygge brukerbaser, de må biddra til å senke transaksjonskostnader for brukere som skal benytte seg av tilbudet, de må tilby komplementære tjenester som biddrar til at studenter ønsker å benytte seg av nettop denne tjenesten

Inntjeningen må enten komme fra studentene som betaler for kurs, eller så må det komme fra samarbeidspartnere og kunder som er villig til å betale for at studenter kan ta gratis (eller nesten gratis) kurs.

Posted in Uncategorized | Leave a comment

teknosos, deloppgave 7 og 8

Netthandle, kapittel7

Først og fremst handler jeg bøker, filmer og spill på nett.
Playstation network har en mulighet til å handle en del spill på nett og laste direkte ned til playstation UTEN å benytte eksternt lagringsmedie som dvd/blueray. For meg er det ofte en showstopper dersom spillet jeg ønsker å kjøpe ikke kan kjøpes online uten å benytte fysisk lagringsmedium. Å ha tvbenken full av spill-kasetter er rett og slett alt for mye “hassle”.

Hvem er det så som taper på at jeg ikke kjøper spillet hos de? Først og fremst platekompaniet, men også play.com
Jeg liker godt å gå i en butkkk og kikke på film/musikkutvalget, så platekompaniet taper ikke SÅ mange enger på meg. Jeg kjøper fortsatt fysiske cd-er.

Problemet til platekompaniet og forsåvidt bokhandler eller andre typer butikker som tilbyr produkter som er eller lar seg digitalisere er at når jeg lørdag kveld klokken sju på kvelden lurer på hvilket spill jeg vil spille, eller hvilken film jeg skal se, så har ikke platekompaniet noe å stille opp med mot sony sin nettbutikk i playstation, eller netflix sine filmtilbud.

Jeg tror vi vil se at fysiske butikker blir nødt til å spesialisere seg på fysiske produkter. F.eks at platekompaniet og andre musikkbutikker fører eksklusive samlebokser, Sjeldne LP-plater osv. Fysiske produkter du ikke umiddelbart kan få på pc eller tablet.

Modul 8, Forretningsmodeller

http://www.digi.no/924447/de-verdilose-android-brukerne
Henning Rokling, Senior Manager i Core Group
har skrevet et innlegg på digi.no hvor han argumenterer for at utviklere som ønsker å tjene penger, først og fremst bør satse på iOS. Han viser blant annet til forretningsmodeller som er basert på annonser, der det har vist seg at iOS-brukere har en relativt mye større tilbøyelighet til å klikke på annonser, samt at Return of Investment (altså hvor mye du får igjen per investerte krone) er veldig mye høyere.

Konklusjonene hans er kort sagt at Android er populært fordi det er billig, ikke fordi det er bra.
jeg synes det er noe overraskende at han setter likhetstegn mellom app-inntjeningsevne og hva som er objektivt bra med et system, men det får nå være så.
Jeg mener uansett at han tar feil når det gjelder inntjening. I det minste at analysene han referer til bommer litt. Det blir en del synsing her, men slik jeg har forstått det, så er det de færreste som gjør det virkelig stort på iOS, og det er de som ligger i toppsjiktet på den platformen som har disse fantastiske ROI som det snakkes om, eller klikk på annonser.

Hvis du er et lite ukjent selskap som har tenkt å lage en app og tjene penger, så bør du, med mindre du har verdens beste idé som kommer til å bli “the next big thing”, lansere appen din der det er størst sjanse for at den blir lastet ned. Og det er uten tvil på android sin app-store med langt større antall enheter tilgjengelig enn apple.

Et annet moment med android og diverse produsenter av telefoner, samsung f.eks. er at de ofte har sine EGNE app-stores i tillegg til android sin. Dersom du som app-utvikler vil det være mulighet for å inngå avtaler med f.eks Sony eller Samsung for å få appene inn i disse nettbutikkene i tillegg til android sin.

Jeg mener altså at dersom du er en gjennomsnitts til bra app-utvikler og ønsker å gjøre gjennomsnitts bra (før det virkelig tar av) forretning med apper, så vil det være lurere å benytte seg av android (og partnere) sin markedsplass

Posted in Uncategorized | Tagged , , , , , , | Leave a comment

Supercomputing som commodity

Modul 4, teknologiendring og samfunnsutvikling
Bloggoppgave

Superkomputere har lenge ligget i absolutt forkant av teknologisk utvikling innenfor datateknologi. Kostnadene har da også vært deretter, og å få tilgang til denne typen ressurser har tl tider vært svært vanskelig. Spesielt for de som bare ønsker å teste ut en idé uten å ha et stort forskningsprosjekt i ryggen.

To ting har er i ferd med, og har allerede delvis, endret dette. For det første at man har fått fritt, unix-lignende operativsystem som alle kan bruke, uten lisenskostnader, samtidig som en har fått standardisert (commodity) maskinvare. Det andre er at skytjenester blir alt mer vanligere og stadig mer avanserte. Spesielt siden Amazon lanserte sine tjenester (dom i utgangspunktet var basert på å ta i bruk overskudds-ressurser fra deres massive serverparker opprinnelig brukt til å foreta transaskjoner på amazon.com).

Det er i dag svært lite som skiller de forskjellige leverandørene (og det blir stadig flere leverandører) fra hverandre når det gjelder hardware, og de lker gjerne å fremheve hvor mye de satser på å bruke “commodity” platformer i sine systemer. Det som skiller de forskjellige leverandørene er stort sett “innpakningen” (men også type nettverk) og hvilke tjenester de kan levere i tilknytning til maskinen (brukerstøtte f.eks).

Dersom du i dag sitter som forsker på et institutt med en sum penger til innkjøp av forskningsutstyr, så kan det hende at pengene er vel så godt anvendt ved å benytte Amazon HPC Cloud Services .

Foreløpig er det nok slik at for de virkelig gode ytelsene og tilhørende tjenester (dom dupport), er billigere for å kjøpe inn for et universitet av NTNU sin størrelse, enn å leie hos amazon, men prisene på skytjenester blir stadig billigere sett opp mot ytelsen.

Det at superkomputing (High Performance Computing, HPC) er i ferd med å bli commodity, reflekteres forøvrig også HPC-miljøet. Det kan se ut til at vi står ved et veiskille når det gjelder hvilken retning vi vil se at HPC går. Det er mye snakk om forskjellige teknologier, både satsing på mer commodity, men også å rendyrke oppgaver.

Personlig er jeg veldig spent på hvordan det vil gå med utviklingen av kvantekomputere, og gjetter på at de har en stor fremtid innen HPC. Spørsmålet blir da: hvor lang tid før du kan leie din egen kvantekomputer hos Amazon?

Posted in teknosos | Tagged | Leave a comment

transaksjonskostnader

Modul 3, teknologiendring og samfunnsutvikling.
Bloggoppgave.

Vanligvis reflekterer vi ikke så mye over hvordan vi gjør innkjøp. Det være seg daglighandel på den lokale prixen eller innkjøp av feriereiser og ny tv.

begynner vi derimot å analysere f.eks hvordan vi gjorde siste ferieinnkjøpet og bryter det ned til enkeltoppgaver vil vi se at enkeltoppgavene har forbruk av ressurser knyttet til seg. Det totale forbruk av disse ressursene for å få gjennomført selve kjøpet av feriereisen kaller vi transaksjonskostnader.

Slike ressurser kan være tid brukt på å lete etter flybilletter, reisemål. Kodtnader for å ringe reiseselskap og forhøre seg om muligheter/priser.

Transaksjonskostnader er mao. det du må ivestere av tid og penger for å få gjennomført det du EGENTLIG er ute etter.

For 20 år siden, for å organisere en rundtur i USA, så måtte man bruke ganske mye tid og penger på å forhøre seg og sjekke med alt mulig av togselskaper, hoteller, flyselskaper leiebilfirmar for å komme seg rundt. Iallfall hvis en ønsket å planlegge en smule. Dette har endret seg radikalt.

I skrivende stund sitter jeg på konferanse i USA. Før jeg kom til Denver, var jeg på en liten rundtur i San Fransisco før jeg tok AmTrak til Denver. Her leide jeg bil fra Avis og dro nordover til Wyoming og South Dakota før je greturnerte til Denver. Fly tilbake på fredag. Det tok meg mindre enn to timer å organisere hele oppholdet. Alt ved å benytte nettbaserte tjenester som booking.com, visa-nettsidene til US Border Control, avis.com, amtrak.com osv. Og jeg brukte selvfølgelig google maps for å regne ut hvor mye jeg ville rekke å se med leiebilen før jeg måtte være tilbake til konferansen begynte.
TIps til gode steder å spise fikk jeg på facebook fra folk som aldri ville visst at jeg var på vei til USA dersom jeg ikke hadde vært venn med de på facebook.

Transaksjonskostnaden har ao. gått betydelig ned, sammenlignet med bare for få år siden.

Posted in teknosos | Tagged | Leave a comment

Drit i å ringe meg, canal digital!

Kjære Canal Digital.
Dere kan bare drite i å få selgerne deres til å ringe meg. Jeg er allergisk mot kjepphøye spirrevipper som forsøker å outsmarte en ved å “være kompis”.

– Halla Einar! Johan(?) fra Canal Digital her, jeg ringer deg for atte vi driver å oppdaterer tvkanaltilbudet vårt!
– Jawohl?
– ja…. og du er vel en sånn type som liker å se masse film og tvserier og fotball og sånn?!
– øh… nei…. egentlig ikke.
– okei, ser du ikke på tv altså?
– Nei, du, det er ekstremt sjeldent.
– Jaha, og hvordan klarer du å holde deg oppdatert uten å se tv liksom?
– Tja. Internet. Slik som de fleste andre.
– Javel, men bruker du ikke dekoderen i det hele tatt?
– Nei, det er ekstremt sjeldent du.
-Javel, javel, okei, okei. HADET!
– ……..

Posted in Uncategorized | Tagged , , , , | Leave a comment

En sånn en…..

Faen…… Et eksemplar av de der “jeg VET hva det er, og hvor den hører hjemme, men akkurat nå så husker jeg ikke hvor den skal være, så jeg legger den på denne lure plassen her under noe andre greier jeg ikke vet hva er, slik at det skal bli lettere å finne den når jeg trenger den.” …… Om to måneder kommer jeg til å finne ut hvor den hører hjemme, men har da glemt hvor jeg la den…..

image

Posted in Tull og Tøys | Tagged | 1 Comment

å stirre inn i avgrunnen

Hver gang jeg ser et bilde av Anders Behring Breivik, klarer jeg ikke fri meg fra tanken på en fireåring som får besøk fra barnevernet uten at han får den hjelp han trenger….

Posted in Uncategorized | Leave a comment